Gjør en undersøkning: Studer dine egne sms-meldinger

Mottate smser:

Byen e jo che langt d, nermere byen og. Eg ane ikkje :p

Om någen kan jobba for meg i dag?:) Eg e che heilt friske så hadde våre sykt greit om nogen konne ha jobba for meg. Så plis!

Godgen :D ja eg e keen eg ;):p kem andre så joine ?

Her skrives det mye forkortede ord. Hvorfor han velger å sende en sms med såpass korte ord og setninger er fordi dette er blitt en del av ungdomskulturen. Ved å skrive på din egen dialekt, forandrer du det egentlige skriftspråket til norsk som er bokmål. Dette avvikende sms språket kan egentlig beskrives som et mer muntlig språk. Det blir også brukt en del engelske ord slik som "keen" og "joine". Det er også brukt et ord som er gjort om fra engelsk til norsk. Dette ordet er "plis" som kommer fra det engelske ordet "please". Det blir også brukt en del smileyer som er blitt vanligere og vanligere i det norske sms-språket. En melding uten smileyer blir ofte definert av mottakeren som sur.

Sendte smser:

Me e komt fram t hotellet :)

D går bra!

Me går inn nå =)

I likhet med mottaker meldingene, er det brukt mye forkortelse og noen smileyer. Dette viser at mottate meldinger blir ofte svart på med samme skriftspråk, altså dialekt.

Mottate smsmer av foreldre :

Hei Emil. Viktig at du koordinerer deg med Isabel om hvem som skal gå tur med hunden. Hilsen Pappa.

Hvis vi sammenlikner skriftspråket som blir brukt ved sms tilvekslinger mellom ungdom og skriftspråket som blir brukt mellom far og sønn, ser vi tydelige forandringer. Ved mottat sms av foreldre, skrives det som oftest bokmål som skriftspråk. Dette kan være på grunn av at de ikke har inntregrert seg til det ungdommelige skriftspråket enda, men er vant med å skrive mer "riktige" meldinger kanskje på grunn av deres alder og erfaringer.