Sammendrag av sammensatte tekster

Ord og bilder

Et bilde sier mer enn tusen ord, hevder pressefotografene. Ord og bilder tilhører altså på en måte hvert sitt "språk". Da bruker vi "språk" i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Med ord, skriftlige eller muntlige, viser eller refererer vi til virkeligheten. Vi oppfatter altså ord og bilder på forskjellige måter. Ordene har vi på en måte en viss kontroll over siden de går veien om intellektet eller forstanden vår.

Samspillet i sammensatte tekster

En mengde av tekstene som omgir oss, er en blanding av ord og bilder. Læreboka du leser i nå, for eksempel, inneholder både ord og bilder, derfor kaller vi den en sammensatt tekst. Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer enda flere typer tegn enn ord og bilder. Slike sammensatte tekster er en blanding av ord, bilder og lyd. Daglig påvirkes vi av disse typene av sammensatte tekster, og av og til er vi også selv med på å produsere dem.

Når verbalteksten forankrer

I fjernsynets nyhetssendinger blir de fleste innslagene presentert gjennom en kombinasjon av filmsnutter og nyhetsoppleserens kommentar. I mange tilfeller erdisse filmsnuttene egentlig flertydige, eller de er kanskje uten noen betydning.

Når bildene forankrer

Særtrekk ved ord er deres evne til å vise til, referere til, det allmenne og generelle. Dikt og sangtekster bruker ofte språket på denne måten. Mange av forestillingene våre, for eksempel om historiske personer og begivenheter i gammel tid, er styrt av bildene som etter hver er blitt tatt i bruk som faste illustrasjoner til verbalteksten. Det samme er tilfellet når det gjelder religiøse og mytiske figurer. Når de fleste mennesker innenfor vestlig kultur har den samme forestillingen om for eksempel hvordan engelene ser ut, har det sammenheng med illustrasjonens forankrende funksjon.

Når verbaltekst og bilder avløser hverandre

Når verbalteksten sier no nytt og annet enn du kan se av bildet, snakker vi om avløsning. Dette er ikke så vanlig i informative faktatekster, men desto mer vanlig i fiksjonstekster. I en spillefilm for eksempel, venter vi at det personene sier, skal fortelle oss noe annet eller mer enn det vi selv kan se av filmbildene. Ofte beskriver sangteksten en følelser, en stemning, en tilstand. Men i den sammensatte teksten som en musikkvideo er, utgjør videobildene som oftest en filmfortelling som utfyller eller altså avløser - vår opplevelse av teksten.

Når verbaltekst, lyd eller bilde motsier hverandre

I denne oversikten har vi sett på noen av de vanligste forholdene mellom typer av tegn (ord,bilder og lyd) i sammensatte tekster. Til slutt nevner vi også den muligheten en har til å lage sammensatte tekster der de motsier hverandre, slik verbaltekst og bilde nederst på siden gir et eksempel på. Dersom tonene til Ja, vi elsker blir spilt som bakgrunnsmusikk for en kritisk reportasje om norsk flyktningpolitikk eller til bilder fra fotballopptøyer etter en landskamp på Ullevål stadion, sier vi at musikken blir brukt kontrapunktisk, i motsetning til bildene.

Sammensatte tekster i massemediene

Massemediene utvikler og endrer seg raskt. Likevel kan vi peke på noen tendenser de siste årene, tendenser som fremdeles er virksomme. En utvikling er mediekonvergens, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En annen tendens er faksjon, en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster. På fjernsynet brukes virkemidler fra spillefilmen for å skape dramatikk i faktaprogram. En tredje tendens er interaktivitet. Som bruker av massemdiene kan du nå bestemme når du vil se et fjernsynsprogram eller høre et radioprogram. Det kan du gjøre ved å bruke nettradio og nett-tv, eller du kan ta opp radioprogram på en mp3-spiller som podkast.

Orden i mangfoldet

De ulike mediene bruker ulike virkemidler for å ordne alt stoffet de presenterer. Det er avgjørende hvor aktiv du selv kan være når du bruker et medium. Tradisjonelt har det vært slik at som lyttere og seere til radio og fjernsyn har vært passive mottakere. Likevel er det slik at en sending på radio og fjersyn er basert på at vi som mottakere ikke blar fram og tilbake i det enkelt programmet. Papiraviser har en struktur som alle er kjent med.

Orden på nettet

Flere hundre millioner datamaskiner er koblet sammen i Internett. Våre personlige PC-er og maskiner som tilhører store institusjoner som banker, regjeringer og mediebedrifter, deltar i det samme nettverket. Hypertekststrukturen gjør at du bruker verdensveven på en annen måte enn andre medier. Når du leser en bok, er det bestemt på forhånd i hvilken rekkefølge du skal lese sidene, men på nettet må du selv velge veien mellom de ulike nettsidene. En nettportal er et nettsted som organiserer tekstene på nettet, slik at det skal bli lettere å finne fram, slik som ABC Startsiden og SOL. På en nettportal finner du søkemotorer og en rekke lenker, som er ordnet i kategorier. Mens en papiravis gjerne blir produsert en gang i døgnet, kan en nettavis jevnlig oppdateres, og leseren får en følelse av å være kontinuerlig oppdatert. Nettavisene innbyr til kommunikasjon med leserne. For det første kan vi nå journalistene direkte med e-post, og for det andre har gjerne avisene funksjoner som " tips en venn om denne saken", " si din mening om saken", " topp ti blant leserne".

Både i papiraviser og i nettaviser kan reklamen være påtrengende. Men reklamen i nettaviser har jo langt flere virkemidler å spille der de blafrer opp på skjermen foran oss.

Bilde og lyd som retoriske virkemidler

Massemediene er gode retorikere som spiller på både fornuft og følelser, i det hele tatt på hele vår måte å oppleve verden på. Et bilde, enten det er i avisen eller på fjernsynet, taler til oss raskt og direkte, og det appellerer til flere sider av oss: følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner. Fotografiet spiller en stadig større rolle som element i moderne avisreportasje. Digitaliseringen av fototeknikken og av utformingen av avissidene fjør at fotoet får en større plass og spiller en mer selvstendig rolle i avisen enn før. Et bilde er ikke nøytralt, det viser et utsnitt av virkeligheten, og det kan komponeres på mange måter. Et bilde fra en konflikt, en krig eller katastrofe vil alltid signalisere en holdning. I radio og fjersyn brukes mange former for lyd i tillegg til talen til programledere, reportere og intervjuobjekter.

I radioen brukes mye musikk, også i program der temaet er noe annet enn musikken selv. Hvor mye musikk som spilles, og tempoet i låtene vil også bestemme mye av sendingens rytme. Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.

Miljølyd legges på både fjernsyns- og radioreportasjer, men den er særlig viktig i radioreportasjer, siden den erstatter fjernsynets bilder. Ved å bruke mye kontentum tas lytteren ut av studio og til det stedet reportasjen er fra.

Nyheter- den redigerte virkeligheten

Massemediene har mange typer innhold; noe vet vi er fiksjon eller underholdning, og noe er faktaprogram slik som nyheter. En nyhetssending er en slags speiling av virkeligheten. Det første og avgjørende valget er hva som skal presenteres som en nyhet. En lokalavis skriver om lokale saker som angår de som bor i området: veier, skoler, barnehager, lokal idrett og annet lokalt stoff. De som er part i en konflikt, gjør hva de kan for å presentere sin versjon av konflikten. Undersøkelser har vist at vi tror mer på nyhetssendingene på fjersynet enn på det vi leser i avisene. Kanskje det kommer av at her ser vi hva som skjer. Antallet og omfanget av nyhetssendinger har da også økt dramatisk siden fjernsynet startet sendingene i Norge i 1960.

Undersøkelser har vist at vi tror mer på nyhetssendingene på fjernsynet enn på det vi leser i avisene. Kanskje det kommer av at her ser vi hva som skjer.

Nyhetssendingene i NRK og TV2 har begge en dramaturgi som inviterer seeren med ut i den virkelige verden. Etter åpningsvignetten med en intens lydkulisse og grafiske elementer som dramatisk beveger seg over skjermen, blir hovedsakene presentert av en kommentarstemme mens vi ser bildeglimt av sakene.

I en del innslag blir vi satt over til en reporter ute i felten. Da er bakgrunnen til reporteren viktig. Reporteren må stå i den gata noe viktig har skjedd, selv om det ikke skjer noe der akkurat da. Kommentarstemmen i en nyhetssending forankrer bildene vi ser. Vi ser istykkerskutte gater og statsledere som går inn og ut av fly og biler.

NDLA : Sammensatte tekster

Hva er en sammensatt tekst?

Når vi hører begrepet tekst, tenker vi gjerne på ord som er skrevet ned. Men vi kan bruke ordet også om andre uttrykksmåter enn ord og skrift. En tekst kan for eksempel være tale, fotografi, kropps-språk, tegninger, typografi og musikk. En sammensatt tekst inneholder flere ulike uttrykksmåter. Musikkvideoen for eksempel kombinerer gjerne bilder, dans, musikk og ord. De forskjellige uttrykksmåtene virker sammen og skaper en helhet. Det er litt på samme måten som når vi lager en matrett: Den ferdige retten er mer enn summen av ingrediensene.

Ulike uttrykksmåter kompletterer hverandre

Dersom vi kombinerer flere uttrykksmåter, kan vi skape tekster som utnytter det de ulike uttrykks-måtene fungerer best til.

Appell til hode og hjerte

Fotografier og musikk er ofte velegnede til å engasjere følelsene våre, mens skriftspråket gjerne har andre funksjoner i samspillet med bilder og lyd. I eksemplet nedenfor ser vi et fotografi som appelle- rer sterkt til følelsene. Mange kjenner et tydelig ubehag i møte med slike bilder.

Bildeanalyse

En egen form for kommunikasjon

Den som lager et bilde, vil uttrykke og formidle noe. Og den som ser på et bilde, må tolke det han ser. Bilder er en form for kommunikasjon som har sitt eget språk.

I dette kapitlet kan du lære om

• hva vi bruker bilder til
• hva som påvirker vår tolkning av et bilde
• en del visuelle virkemidler en kunstner kan bruke