Spørsmål 1-8, side 168

1. En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2. Ute i samfunnet møter me i dag mange negative haldningar til norsk mål og målreising. Ord som «vestlandsmål» og «grautmål» er vanlege nemningar å høyra om det norske skriftmålet, og det norskdanske bokmålet har stadfest seg som nasjonalmål her i landet, både i praktisk bruk og i språkhaldningane til folk.

3. Her i landet er nasjonalmål og majoritetsmålet det same språket-norsk. Men i de fleste land i Afrika sør for sahara er det som nemnt seltt ikke tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne gjerne europiske kolonispråket som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggerane har helt andre morsmål.

4. Innvandring, kommunikasjon og immigrering.

5.Endingar i norsk som kommer fra tysk er ord som else ( bokmål værelse) og –het/heit ( bokså sannhet ). Førestavingane er an- (anta), be-(betale), for-(fortelje) og unn-, (unnskylde)

6. 1814 og 1905 er de viktigste årstallene. Dette på grunn av disse årstallene markerer årene til selvstendighet.

7. Fornorsking vil si å prøve å finne et nytt avløysningord som for guide eller service. Å norvagisere vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.

8. De mente dette på grun nav at de var redde for å miste det norske språket. Dette tiltaket gjorde de for å bevare mer av det norske språket for så å få mindre engelske ord inn i språket.