Vår norske språkpolitikk idag

I mange år har det blitt omdiskutert fram og tilbake om hvordan norskspråket vårt blir påvirket av engelske ord og til og med andre fremmedspråk. « Kebabnorsk » er ett uttrykk som begynner å bli velkjent blant det norske folk. Denne « kebabnorsken » er norsk blandet med midtøstens slengspråk om man kan si det slik « Schmø, Kæbe og floser » begynner å ta mer over det utenlandske samfunnet i Norge. Dette skremmer politikere, og Språkrådet velger å omgjøre mange engelske ord til ett mer norskflytende ord slik at ordforrådet ikke skal tas helt over av det engelske.

Ved Jåttå videregående skole i Stavanger, Rogaland, ble det tatt en undersøkelse av klasse 3 IDIA. Denne undersøkelsen gikk ut på hvilket ord hver enkelt elev foretrakk å skrive. Et av valgene var « sørvis » eller « service ». En elev valgte det norske ordet mens de 18 andre elevene valgte service. Dette sier litt om hvilken påvirkningskraft den engelske litteraturen har over den yngre generasjon i vårt land. En tanke kan være hvordan skriftspråket i landet vårt vil være om 100 år. Vil vi klare å fjerne en større andel av det engelske skriftspråket, eller vil slengord stige i gradene og ta helt over morsmålet vårt ? Man tenker ikke slike tanker den dag i dag, men i mine øyne vil man etterhvert merke forandring i skriftspråket. Dette bør vekke omtanke hos det norske folk !

Sammendrag

Retorikk

Logos, etos og patos e de veiene til påvirkning ifølge den klassiske retorikken. Vi kan også kalle disse veiene for appellformer, påvirkningsmåter eller overtalingsmidler.

Logos = I argumenterende tekster er logos oftest den viktigste delen av argumentasjonen. Da appellerer ein til fornuften gjennom ett resonnement. Slik logisk argumentasjon blir også kalt open eller direkte argumentasjon fordi argumentasjonen ikke ligger mellom linjene men blir uttrky direkte. I den klassiske retorikken regner en å dømme faktaopplysninger, god dømmekraft og sammenligninger med lignende saker som gode argument. En grundig argumentasjon tok også opp tenkte motargument, og drøftet og tilbakviste dei. En god grunn må være relevant og holdbar. Relevant vil si at argumentet har med saken å gjøre. Et holdbart argument vil si at det kan føres bevis for at det er sant, eller at det er allment godtkjent som « sant ». En påstand som ikke kan bevises, er dermed ikke holdbart.

Patos : Patos kan også brukes i argumentasjonen for å overtyde – det kan være en del av det som blir kallt for « skjult argumentasjon ». Skjult argumentasjon er det som ligger mellom linjene og ikke blir uttrykt som et direkte logisk argument. I tillegg til innholdet i teksten kan også uttrykksmåtene skape patos. Muntlig patos kan en skape gjennom stemmebruk og kroppspråk.

Etos : Troverdighet og person. I etos må vi finne ut hva teksten forteller om det troverdige til senderen når det gjelder saken.
- Snakker eller skriver personen sant?
- Er avsenderen en autoritet for området?
- Er avsenderen til å stole på?
- Har avsenderen gode kunnskaper eller erfaringer om saken?
- Hvor har han eventuelt disse kunnskapene eller erfaringene fra?
- Er kildene pålitelige?

Analyse av annonse

Innleding
- Avsender
- Mottaker
- Formål med annonse
- I hvilket medium og i hva sammenheng har annonsen stått på trykk?

Hoveddel
- Hvordan er layouten
- Hva fungerer som blikkfang i annonsen
- Hvor mye plass tar bildet i annonsen
- Har annonsen en logo og hvor er den plassert?
- Hva slags inntrykk får du av hele annonsen?

Analyse av bilde og teksten
- Hvilken hovedfunksjon har bildet?
- Applelerer bildet først og fremst til logos, patos og etos?
- Hvilke farger er brukt?
- Hvordan er bildet komponert?
- Hvordan appelerer teksten til etos?
- Blir produktet fremstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter/kjendiser
- Hvordan appelerer teksten til patos?
- Er det brukt humor?
- Er det brukt retoriske spørsmål?
- Finner du gjenntakelser?
- Er det klare kontraster i annonsen

Vurdering av virkemidler
- Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene og hvorfor?
- Kan virkemidlene ha ulik funksjon for ulike målgrupper?
- Vurderer du noen virkemidler som upassende?


ARTIKKELSJANGEREN

Fase 1: Idémyldring
- Tøm deg for tanker
- Lag tankekart

Fase 2: Disposisjon
- Sett opp viktige momenter
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.

Fase 3: Fra disposisjon til ferdig tekst
Innleding:
- Vekke interesse for leseren
- Forbrede leseren på hva som kommer
- Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken
- Presentere momentene/argumentene
- Hold deg til saken og vær saklig

Fase 4: Respons
- Få tilbakemelding fra lærere og medelever
- Lese gjennom teksten
- Se etter feil

Fase 5: Det formelle
- Svarer du på oppgaven?
- Har teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt?
- Er setninger eller avsnitt vanskelige å forstå?

Et besøk i Stavanger Domkirke

Hele klassen skulle på en fortrivelig omvisning i Stavanger Domkirke, og "guiden" vår virket klar men også litt nervøs for å vise en klasse på 25+ rundt om i Domkirken.

Utenfor kirken samlet vi oss i en ring rundt ham idet han fortalte oss om kirkas oppbygning og den forskjellige stilarten på byggekunsten. På den bredesiden av kirken, var det faktiskt to forskjellige stilarter iform av mur. Dette på grunn av reformasjonen og den middelalderiske stilen. Inngangspartiet til Domkirken er burformet, noe som gjenkjennes i den romanske stilen. Hadde det ikke vært for den store brannen i Stavanger i 1272, hadde nokk Domkirken kun bestått av den romanske stilen. Men vest siden av Domkirken ble rammet, og det er nemlig derfor det også finnes en gotisk stil i kirken.

For å være ærlig, ble jeg litt paff idet han nevnte for oss at Stavanger Domkirke er Norges eldste stående domkirkebygg! Det ble bygget så sent som 1100-tallet!

Her ser vi frontsiden av kirken, som peker mot Breiavannet :

Idet vi satte føtter innenfor bygget, startet "guiden" vår å forklare alle slags utforminger og statuer som befant seg innenfor de forskjellige utvalgte stedene han ville vise. Interiøret i kirken var tydelig preget av barokkinspirerte statuer og utforminger. Vi ble også fortalt om den skotske billedhuggeren Andrew, som i mange år jobbet med skalperingen av statuene som skulle utforme en utrolig fascinerende prekestol.

De forskjellige glassmaleriene som kirken eide bestod av hver sin bibelsk historie, noe som gjorde maleriene enda mer interessante. Jeg syntes at det var en inforik tur som gav meg mer kunnskap om Domkirken som jeg ikke visste ifra før !

En siste ting. " Guiden " vår fortalte om før i tida når folk kunne betale kirken for å begravelegge sine døde under kirken i hellig jord. Jeg skulle ønsket at vi kunne fått sett under kirken slik at vi kunne fått ett bedre inntrykk av hva som befinner seg under Stavangers Domkirke

Kristendommen ; Den tiende landeplage

Synspunktene i teksten som samtiden oppfattet som blasfemiske var at det var en annen skrift en Bibelen som viste samtaler fra Jesu tid, når han forteller om at folk vil gi en logisk forklaring på den kristne troen, og når Øverland forteller at Gud er lik oss mennesker og sier at han har kjønnsorgan eller at han kanskje ikke har. Stort sett alle synspunktene som Øverland har på Gud ble nok regnet som blasfemiske, han hadde mye negativt å si og nærmest mobbet ham. Spesielt da han forteller om skapelsen, og at han straffer menneskene. Han sier at han skapte verden for ca. 6000 år, og det var fordi det falt han inn å gjøre det. Deretter skapte han mennesket som nærmest et speilbilde av han selv, han er allvitende og derfor visste han at menneskene ville falle for fristelsen til Djevelen og synde. Etter dette, sender han sin egen sønn for at menneskene skal drepe han slik at de kan bli frelst og få bort synden. Disse trekkene er også noe Arnulf Øverland peker på som ulogisk og egentlig litt rart.

Flere av disse tingene ville nok blitt sett på som Gudsbespottelse i dag også, men nå til dags tar vi ikke blasfemi så fornærmende slik som folk i tidligere tider gjor. Dette gjør at Øverland sikkert hadde blitt godtatt av flere i vår samtid, enn i hans egen samtid. Det er folk som ville reagert i vår tid også selvfølgelig! Men jeg mener dette kun inkluderer "ekstremistene" innenfor kristendommen og derfor mener jeg at blasfemi innenfor kristendommen ikke blir slått hardt ned på!

Sammenligning av gravferdsritualet i kristendommen og islam

I kristendommen, er det "pålagt" å utføre en skikkelig religiøse begravelsesseremoni. Først hylles den døde, ved at prest og nære venner/familie sier varmende ord om vedkommende. Dermed flyttes seremonien ut til kirkegården hvor den døde blir gravlagt og blir frelst av presten slik at den døde skal få best mulighet til å komme opp til himmelen og ta plass som Jesus barn.

"Av jord er du kommet, til jord skal du bli". Slik lyder noen av ordene i prestens utsagn. Etter en kristen begravelsesseremoni, deler alle deltakerne tanker og følelser ved et lite selskap som arrangeres etterpå.

Ved en islamsk begravelse, vaskes den dødes kropp (ghusi) før den blir svøpt i hvite lakener som surres rundt den døde. (kafan). En av forskjellene ved en muslimsk begravelse, er at i muslimske land brukes det ikke kiste. Men begraves den døde muslimen i Norge, (noen velger å sende den døde til hjemlandet for å gjennomføre begravelsen der) er det pålagt å bruke kiste til den avdøde. Under selve begravelsesseremonien, er det bare menn som får lov til å samle seg rundt det åpne hullet i jorden hvor kisten skal begraves. Kvinnene skal holde seg litt i bakgrunnen. Dette er en stor forskjell fra den kristne begravelsen, hvor alle skal stå samlet rundt kisten. De muslimske har heller ikke minnesseremoni etter begravelsen, noe som de kristne har.

Men den største forskjellen mellom disse to religionenes begravelsesseremoni, er hvor de holdes. En kristen begravelse holdes i en kirke av en prest, og en muslimsk begravelse holdes i en moské av en imam

Presentasjon av 2 tekster

Kristofer Uppdal (1878 - 1961), var en norsk forfatter, som skrev romaner, dikt og essays igjennom modernismen. Vi kan vell si at det som kjennetegnet lyrikken til Uppdal, var hans måte å skrive ildfulle og krevende lyrikktekster på. Jeg skal se litt nærmere på hans dikt : " Dansen". Her skal jeg peke på modernistiske trekk. Denne type dikt var typisk for denne perioden, og bærer preg av modernistiske trekk stortsett igjennom hele diktet.

Diktet heter egentlig Dansen gjennom skuggeheimen og er et storverk i norsk litteratur. Diktet skulle gi ei samla framstilling av historien til det norske folket. Uppdal ønsket å løfte fram arbeiderklassen. Handlinga i diktet foregår i Oslo. Diktet er ikke oppsatt på en tradisjonell måte. De to første strofene inneholder fem verselinjer hver, mens de 2 siste strofene inneholder 3 verselinjer og 4 verselinjer. Og som ett modernistisk dikt, har ikke diktet noe form for enderim. Den følger heller ikke en fast rytme men følger en egen form. Diktet er skrevet under første verdenskrig og dette legger preg på diktets innhold. De to første verselinjene refererer til krig :

" Det sit ein satan høgt på eit berg

og ser på eit skodespel"

Temaet er å sette fokus på arbeiderklassen og å heve dem. Den omhandler også krig og fordervelse.

Rudolf Nilsen - Storbynat

Rudolf Nilsen ble født i 1901 og døde i 1929 bare 28 år gammel. Han var en norsk dikter som skrev på riksmål. I norsk diktning er det kanskje naturen som er hovedfokuset men hos Nilsen var det byen. Rudolf Nilsen vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo og det er menneskene fra dette miljøet vi møter i diktene hans. Han var også aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Han mante til arbeid for revolusjon gjennom diktningen sin. Nilsen anses som en av Norges viktigste arbeiderdikter. Rudolf Nilsen skrev også upolitiske og romantiske dikter. Samtidig som han hadde sin diktning var Rudolf Nilsen også veldig interessert i politikk.

Dette diktet skrevet av Rudolf Nilsen ble utgitt i 1925 og handler om ”jeg personen” – som er Nilsen selv. Her forteller han hvor glad han er i byen sin og stedet hvor han vokste opp. Diktet er delt opp i 4 vers, med 8 vers linjer på hver. Språket er ganske enkelt og det er fast rim og rytme i de 4 første linjene med enderim på annenhver strofe. Linje 6 og 8 rimer også, mens 5 og 7 ikke rimer. Dette er fordi Nilsen regnes som svært radikal i henhold til sin tid. Altså modernismens tid.

Pek på sentrale trekk i kristen lære

1.

Folkefrelsar, til oss kom,

fødd av møy i armodsdom!

Heile verdi undrast på

kvi du soleîs koma må.

2.

Herrens under her me ser,

ved Guds Ande dette skjer.

Livsens ord frå himmerik

vert i kjøt og blod oss lik.

3.

Utan synd han boren er

Som all synd for verdi ber.

Han er både Gud og mann,

alle folk han frelsa kann.

4.

Frå Gud Fader kom han her,

heim til Gud hans vegar ber,

Ned han fór til helheims land,

upp fór til Guds høgre hand.

5.

Du som er Gud Fader lik,

Ver i vanmakt sigerrik!

Med din guddomsvelde kom,

styrk oss i vår armodsdom.

6.

Klårt di krubbe skina kann,

ljoset nytt i natti rann,

naud og natt til ende er,

trui alltid ljoset ser.

7.

Lov og takk, du Herre kjære,

som til verdi komen er!

Fader god og Ande blid,

lov og takk til evig tid!

Folkefrelsar : Jesus kommer til folket for å redde dem og frelse dem

Møy : Født av Jomfru Maria i fattigdom

Herrens under her me ser : Jesu fødsel (gave til menneskeheten, frelseren er født)

Vert i kjøt og blod : Kommer til menneske i kjøtt og blod (menneskeform) = inkarnasjon

Alle folk han frelsa kan : Enda et tegn på hvordan Jesus frelser alle synder

Ned han for til helheims land, upp fór til Guds høgre hand : Han for ned til helvete og opp til Guds høyre hånd. Han betyr noe for alle, de levende og døde og er frelser for dem

Ver i vanmakt sigerrik! : "seieren" til Jesus var når han sto opp igjen fra de døde og virkelig viste til folket at han var Guds sønn og høyre hånd. Det var en seier!

ljoset nytt i natti rann : Natten viser en slags dysterhet og med "verdens lys" - Jesus, lyser han opp den dystre natten med å vise vei med lyset sitt.