Presentasjon av 2 tekster

Kristofer Uppdal (1878 - 1961), var en norsk forfatter, som skrev romaner, dikt og essays igjennom modernismen. Vi kan vell si at det som kjennetegnet lyrikken til Uppdal, var hans måte å skrive ildfulle og krevende lyrikktekster på. Jeg skal se litt nærmere på hans dikt : " Dansen". Her skal jeg peke på modernistiske trekk. Denne type dikt var typisk for denne perioden, og bærer preg av modernistiske trekk stortsett igjennom hele diktet.

Diktet heter egentlig Dansen gjennom skuggeheimen og er et storverk i norsk litteratur. Diktet skulle gi ei samla framstilling av historien til det norske folket. Uppdal ønsket å løfte fram arbeiderklassen. Handlinga i diktet foregår i Oslo. Diktet er ikke oppsatt på en tradisjonell måte. De to første strofene inneholder fem verselinjer hver, mens de 2 siste strofene inneholder 3 verselinjer og 4 verselinjer. Og som ett modernistisk dikt, har ikke diktet noe form for enderim. Den følger heller ikke en fast rytme men følger en egen form. Diktet er skrevet under første verdenskrig og dette legger preg på diktets innhold. De to første verselinjene refererer til krig :

" Det sit ein satan høgt på eit berg

og ser på eit skodespel"

Temaet er å sette fokus på arbeiderklassen og å heve dem. Den omhandler også krig og fordervelse.

Rudolf Nilsen - Storbynat

Rudolf Nilsen ble født i 1901 og døde i 1929 bare 28 år gammel. Han var en norsk dikter som skrev på riksmål. I norsk diktning er det kanskje naturen som er hovedfokuset men hos Nilsen var det byen. Rudolf Nilsen vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo og det er menneskene fra dette miljøet vi møter i diktene hans. Han var også aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Han mante til arbeid for revolusjon gjennom diktningen sin. Nilsen anses som en av Norges viktigste arbeiderdikter. Rudolf Nilsen skrev også upolitiske og romantiske dikter. Samtidig som han hadde sin diktning var Rudolf Nilsen også veldig interessert i politikk.

Dette diktet skrevet av Rudolf Nilsen ble utgitt i 1925 og handler om ”jeg personen” – som er Nilsen selv. Her forteller han hvor glad han er i byen sin og stedet hvor han vokste opp. Diktet er delt opp i 4 vers, med 8 vers linjer på hver. Språket er ganske enkelt og det er fast rim og rytme i de 4 første linjene med enderim på annenhver strofe. Linje 6 og 8 rimer også, mens 5 og 7 ikke rimer. Dette er fordi Nilsen regnes som svært radikal i henhold til sin tid. Altså modernismens tid.