Kristendommen ; Den tiende landeplage

Synspunktene i teksten som samtiden oppfattet som blasfemiske var at det var en annen skrift en Bibelen som viste samtaler fra Jesu tid, når han forteller om at folk vil gi en logisk forklaring på den kristne troen, og når Øverland forteller at Gud er lik oss mennesker og sier at han har kjønnsorgan eller at han kanskje ikke har. Stort sett alle synspunktene som Øverland har på Gud ble nok regnet som blasfemiske, han hadde mye negativt å si og nærmest mobbet ham. Spesielt da han forteller om skapelsen, og at han straffer menneskene. Han sier at han skapte verden for ca. 6000 år, og det var fordi det falt han inn å gjøre det. Deretter skapte han mennesket som nærmest et speilbilde av han selv, han er allvitende og derfor visste han at menneskene ville falle for fristelsen til Djevelen og synde. Etter dette, sender han sin egen sønn for at menneskene skal drepe han slik at de kan bli frelst og få bort synden. Disse trekkene er også noe Arnulf Øverland peker på som ulogisk og egentlig litt rart.

Flere av disse tingene ville nok blitt sett på som Gudsbespottelse i dag også, men nå til dags tar vi ikke blasfemi så fornærmende slik som folk i tidligere tider gjor. Dette gjør at Øverland sikkert hadde blitt godtatt av flere i vår samtid, enn i hans egen samtid. Det er folk som ville reagert i vår tid også selvfølgelig! Men jeg mener dette kun inkluderer "ekstremistene" innenfor kristendommen og derfor mener jeg at blasfemi innenfor kristendommen ikke blir slått hardt ned på!

Sammenligning av gravferdsritualet i kristendommen og islam

I kristendommen, er det "pålagt" å utføre en skikkelig religiøse begravelsesseremoni. Først hylles den døde, ved at prest og nære venner/familie sier varmende ord om vedkommende. Dermed flyttes seremonien ut til kirkegården hvor den døde blir gravlagt og blir frelst av presten slik at den døde skal få best mulighet til å komme opp til himmelen og ta plass som Jesus barn.

"Av jord er du kommet, til jord skal du bli". Slik lyder noen av ordene i prestens utsagn. Etter en kristen begravelsesseremoni, deler alle deltakerne tanker og følelser ved et lite selskap som arrangeres etterpå.

Ved en islamsk begravelse, vaskes den dødes kropp (ghusi) før den blir svøpt i hvite lakener som surres rundt den døde. (kafan). En av forskjellene ved en muslimsk begravelse, er at i muslimske land brukes det ikke kiste. Men begraves den døde muslimen i Norge, (noen velger å sende den døde til hjemlandet for å gjennomføre begravelsen der) er det pålagt å bruke kiste til den avdøde. Under selve begravelsesseremonien, er det bare menn som får lov til å samle seg rundt det åpne hullet i jorden hvor kisten skal begraves. Kvinnene skal holde seg litt i bakgrunnen. Dette er en stor forskjell fra den kristne begravelsen, hvor alle skal stå samlet rundt kisten. De muslimske har heller ikke minnesseremoni etter begravelsen, noe som de kristne har.

Men den største forskjellen mellom disse to religionenes begravelsesseremoni, er hvor de holdes. En kristen begravelse holdes i en kirke av en prest, og en muslimsk begravelse holdes i en moské av en imam

Presentasjon av 2 tekster

Kristofer Uppdal (1878 - 1961), var en norsk forfatter, som skrev romaner, dikt og essays igjennom modernismen. Vi kan vell si at det som kjennetegnet lyrikken til Uppdal, var hans måte å skrive ildfulle og krevende lyrikktekster på. Jeg skal se litt nærmere på hans dikt : " Dansen". Her skal jeg peke på modernistiske trekk. Denne type dikt var typisk for denne perioden, og bærer preg av modernistiske trekk stortsett igjennom hele diktet.

Diktet heter egentlig Dansen gjennom skuggeheimen og er et storverk i norsk litteratur. Diktet skulle gi ei samla framstilling av historien til det norske folket. Uppdal ønsket å løfte fram arbeiderklassen. Handlinga i diktet foregår i Oslo. Diktet er ikke oppsatt på en tradisjonell måte. De to første strofene inneholder fem verselinjer hver, mens de 2 siste strofene inneholder 3 verselinjer og 4 verselinjer. Og som ett modernistisk dikt, har ikke diktet noe form for enderim. Den følger heller ikke en fast rytme men følger en egen form. Diktet er skrevet under første verdenskrig og dette legger preg på diktets innhold. De to første verselinjene refererer til krig :

" Det sit ein satan høgt på eit berg

og ser på eit skodespel"

Temaet er å sette fokus på arbeiderklassen og å heve dem. Den omhandler også krig og fordervelse.

Rudolf Nilsen - Storbynat

Rudolf Nilsen ble født i 1901 og døde i 1929 bare 28 år gammel. Han var en norsk dikter som skrev på riksmål. I norsk diktning er det kanskje naturen som er hovedfokuset men hos Nilsen var det byen. Rudolf Nilsen vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo og det er menneskene fra dette miljøet vi møter i diktene hans. Han var også aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Han mante til arbeid for revolusjon gjennom diktningen sin. Nilsen anses som en av Norges viktigste arbeiderdikter. Rudolf Nilsen skrev også upolitiske og romantiske dikter. Samtidig som han hadde sin diktning var Rudolf Nilsen også veldig interessert i politikk.

Dette diktet skrevet av Rudolf Nilsen ble utgitt i 1925 og handler om ”jeg personen” – som er Nilsen selv. Her forteller han hvor glad han er i byen sin og stedet hvor han vokste opp. Diktet er delt opp i 4 vers, med 8 vers linjer på hver. Språket er ganske enkelt og det er fast rim og rytme i de 4 første linjene med enderim på annenhver strofe. Linje 6 og 8 rimer også, mens 5 og 7 ikke rimer. Dette er fordi Nilsen regnes som svært radikal i henhold til sin tid. Altså modernismens tid.

Pek på sentrale trekk i kristen lære

1.

Folkefrelsar, til oss kom,

fødd av møy i armodsdom!

Heile verdi undrast på

kvi du soleîs koma må.

2.

Herrens under her me ser,

ved Guds Ande dette skjer.

Livsens ord frå himmerik

vert i kjøt og blod oss lik.

3.

Utan synd han boren er

Som all synd for verdi ber.

Han er både Gud og mann,

alle folk han frelsa kann.

4.

Frå Gud Fader kom han her,

heim til Gud hans vegar ber,

Ned han fór til helheims land,

upp fór til Guds høgre hand.

5.

Du som er Gud Fader lik,

Ver i vanmakt sigerrik!

Med din guddomsvelde kom,

styrk oss i vår armodsdom.

6.

Klårt di krubbe skina kann,

ljoset nytt i natti rann,

naud og natt til ende er,

trui alltid ljoset ser.

7.

Lov og takk, du Herre kjære,

som til verdi komen er!

Fader god og Ande blid,

lov og takk til evig tid!

Folkefrelsar : Jesus kommer til folket for å redde dem og frelse dem

Møy : Født av Jomfru Maria i fattigdom

Herrens under her me ser : Jesu fødsel (gave til menneskeheten, frelseren er født)

Vert i kjøt og blod : Kommer til menneske i kjøtt og blod (menneskeform) = inkarnasjon

Alle folk han frelsa kan : Enda et tegn på hvordan Jesus frelser alle synder

Ned han for til helheims land, upp fór til Guds høgre hand : Han for ned til helvete og opp til Guds høyre hånd. Han betyr noe for alle, de levende og døde og er frelser for dem

Ver i vanmakt sigerrik! : "seieren" til Jesus var når han sto opp igjen fra de døde og virkelig viste til folket at han var Guds sønn og høyre hånd. Det var en seier!

ljoset nytt i natti rann : Natten viser en slags dysterhet og med "verdens lys" - Jesus, lyser han opp den dystre natten med å vise vei med lyset sitt.

Tankekart - Tradisjon og modernitet