3 enige og 3 uenige påstander om musikalen " Byterminalen "

3 påstander jeg er enig i, og hvorfor:


* " Ideen om å bruke Byterminalen som scene for å vise oss livet på byens skyggeside, er intet mindre enn genial. Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen. "

Jeg er enig i denne påstanden fordi regissøren bruker en uvanlig plass å fremføre en forestilling på, og han tenker smart ved å bruke en byterminal som scene.

* " Dette bildet, av den puslete, vesle jenta under den digre knugende betongsøylen, er så styggvakker at det søkker i en, og rommer hele forestillingens ide i ett eneste, lite øyeblikk. "

Denne påstanden er jeg enig i fordi jeg får en følelse av at Cecilie spiller en stor rolle i musikalen. Alt er konsentrert mot henne, og jeg føler medlidenhet for de problemene hun har, idet hun setter seg ned ved betongsøylen.

* " Måten musikken underbygger handlingen og spiller sammen med ulende ambulanser og prustende motorsykler gir assosiasjoner til film snarere enn til tradisjonelt teater. "

Jeg sier meg enig i denne påstanden fordi det anmelderen sier er helt korrekt. Det virker mer som en film enn en musikal. Det er musikken som får musikalen til å virke sånn.


Jeg fant ingen påstander som jeg fant meg uenig i.


Kilden finner du her

Personskildring av personer i musikalen " Byterminalen "

Byterminalen er en litt annerledes musikal. Den handler om hvordan en byterminal kan være et tilfluktssted for mange mennesker selv om det bare er en enkel bussterminal der mennesker kommer og går men som aldri blir.

I musikalen møter vi blant annet Welat som er en hardtarbeidene hyggelig mann. Han jobber i en kiosk på byterminalen. Der ser og møter han nye folk hver dag. Det virker som Welat er som en hjelpende hånd til alle som trenger en på terminalen. Han er vaktmester der og dermed er det hans plikt i å holde plassen nokså ren og holde orden i hva som skjer rundt arbeidsstedet hans. Welat har hatt en tøff oppvokst i hjemlandet hans. Oppveksten innebar krig,død og savn. Derfor flyttet han til Norge for å starte et nytt og bedre liv. Men alikevel kommer problemene sigende på han. Ungdommer som søker trøbbel og vanskelige situasjoner preger han. Han er en høy mann med allminelig bekledning. I filmen og i teksten så jeg for meg Welat slik jeg har beskrevet han. På innsiden er Welat en snill og bestemt man med en vanskelig barndom. Fortiden hans ser ut til å påvirke han idet en gjeng med ungdommer begynner å slå ukrontollert på han på grunn av at blander seg oppi sakene deres.

En annen person vil blir kjent med er Cecilie som er en del av disse vanskelige situasjonene. Hun er en ung jente som har tatt feil valg i livet og dermed endt opp som en dopavhengig uteligger. Hun ser utslitt og fattig ut. På innsiden lider hun stort. Hun har det ikke bra med seg selv og dermed søker hun trøst i en sprøyte. I likhet med Welat, forestilte jeg meg Cecilie slik som hun var i filmen. I teksten er beskrivingene gode og dermed forventet jeg at det var slik hun kom til å være. Siden Cecilie tilbringer mesteparten av tiden sin på Byterminalen, føler Welat og Marianne (medarbeideren til Welat) et visst ansvar for henne. Det virker som Cecilie er avhengig av å klare seg selv og at hun ikke vil motta hjelp fra verken faren hennes eller noen andre. Dette fører til hennes død idet hun tar overdose på byterminalen.

Den siste personen jeg vil nevne er Liv. Hun er en gledesspreder og virker som ingenting kan gjøre henne sur, lei seg eller frustrert. Hun ser ut som en vanlig kvinne med en utstråling av sjarm og eleganse. Uheldigvis får vi oppleve tristheten hennes idet etter mange timer med venting på byterminalen, mottar et uhyggelig brev fra hennes elskede som hun venter på. Og da får vi se en ulykkelig og trist dame som ikke vet hva hun skal gjøre for å gjøre sorgen mindre å bære på. I teksten og filmen virket hun som den samme personen. Jeg så for meg en vakker, smilende og ung dame. Forventningene mine til beskrivingene av Liv i teksten, stemte helt. Dette gjor filmen lettere å " lese ".

Tankekart om Dramatiske tekster

Kilden finner du her

Kommentarer på musikalen : Byterminalen

Scene 1
Syntes det var et uvanlig sted å spille en musikal. Men det var også litt stilig på grunn av alle tingene som foregår der.

Scene 2
For en følelse om at det er mann som har veldig lite, men egentlig er han en "altmuligmann".

Scene 3
Virker som at narkomane henger på byterminalen og at folk er hjelpsomme med dem.

Scene 4
Mennesker er skuffet for å ikke ha nådd bussen, noe som ofte skjer på terminalen. Men her støtter mennesker hverandre. og det virker som en veldig munter scene.

Scene 5
er en ganske filosofisk scene, hvor det handler om å støtte de som ikke klarer alt alene.

Scene 6
scene preget av oppgitte mennesker som mener livet er et spel, men at det finnes håp! en bra scene.

Scene 7
I scenen er ungommene ( fremtidens håp ) og byen hovedtema. bra som som sier litt om hvor viktig byen er.

Scene 8
En dramatisk scene hvor pappa kjell leter etter datteren sin, men hun vill ikke hjem. Litt spesiell scene.

Scene 9
En jente som har vente lenge for at kjæreste skal komme hjem, men hun ventet forgjeves. Fordi kjæresten vraket henne. Tris scene

Scene 10
Den gamle garde skal opptre i folkets hus, og synger om hvordan det var før. kjedelig scene uten noe morsomt eller spennende.

Scene 11
mye tanker om det å stå på scene, og hvordan det føles. kjedelig scene med lite mening.

Scene 12
Undommene synger om at de er landets fremtid, den beste sort. Helt greie scene, ikke noe spesielt.

Scene 13
Welat har at en hard fortid og trodde han kom til et fredelig land. Virker som han er glad i marianne. interessant scene.

Scene 14
Narkomane som ikke vet hvor de skal i livet, viktigste er rus. men noen av dem ser håp, og at det ikke er for sent.

Scene 15
virker som at de fleste menneskene ville heller ha møttest en annen plass enn en terminal, hvor de virkelig kunne blitt kjent. Får også et inntrykk om at det er kjærlighet inne i bildet.

Kommentarer på skuespillet : " Byterminalen "

Scene 1 : Skuespill pleier ikke å foregå på en bussterminal. Jeg kjenner meg igjen ved byterminalen når jeg venter i kulden på bussene som alltid er for seine.

Scene 2: Welat virker som en uansvarlig man som er misfornøyd med jobben og livet sitt. Marianne virker som hun er en hjelpsom person men til ett viss punkt.

Scene 3: Byterminalen virker som et " tilfluktssted " for narkomane. Det virker som Cecilie tilbringer mesteparten av tiden sin der for å tigge noen småpenger av folk som venter på bussen ( sånn som Liv ).

Scene 4: Dette virker mer og mer som en vanlig dag på byterminalen. Folk som kommer og folk som går. Enten om de er glade eller sure.

Scene 5: