Hedda Gabler er et teaterstykke omgjort til en bok senere, som ble lagt av Henrik Ibsen.
Hedda Gabler er en bok som handler om en spesiell kvinne ved navn Hedda Tessmann, datter av General Gabler. Hun er gift med Jørgen Tessmann som er veldig opptatt av å vise frem sin kone som et trofé i og med at hun er en veldig attraktiv kvinne. Fortellingen foregår for det meste i Hedda og Jørgens bolig, men det blir fortalt om andre ting som skjer utenfor huset. Selv om Hedda er gift med Jørgen, virker det ikke som om hun er noe særlig glad i ham. Trass sin motvilje til mannens kjærlighet, blir hun gravid under den seks måneders lange bryllupsreisen.
Ved å bli gravid, føler hun seg truet. Samtidig som dette skjer, søker Jørgen plass som professor. Denne stillingen virker tydeligvis interessant og Heddas gamle "flamme" Eljert Løvborg, tar opp kampen om stillingen. Det som irriterer Hedda, er at Eljert har en liten fordel. Han holder på en kritikerrost bok, og nå har han skrevet et manuskript om livet hans med barnet sitt og kona si, Thea Evlested.
Hedda vet at Løvborg er en tørrlagt alkoholiker og dermed velger hun å friste ham til å bli med fest med lagdommer Brack og hennes ektemann Jørgen. Utover kvelden drikker han seg full og mister manuskriptet som han alltid har med seg hvor enn han går. Løvborg velger å forteller Hedda og Thea at han har revet det i stykker. Sannheten er at han ikke har noen anelse om hvor manuskriptet befinner seg.
Tesman er så heldig at han finner manuskriptet hans, men han velger å gi det til Hedda. Hun velger å tie om dette og oppfordrer heller Løvborg til skyte seg i "skjønnhet". Denne lette utveien velger Løvborg i og med at Hedda gir han en pistol. Etter at Løvborg forlater rommet, brenner Hedda manuskriptet i peisen. Pistolen som Hedda gav Løvborg blir funnet ved et horehus hvor Løvborg ble skutt ved et vådeskudd. Lagdommer Brack finner denne pistolen og bruker sine kunnskaper til å finne ut hvem pistolen tilhører. Etter at han har funnet ut hvem den tilhører, utpresser han Hedda til å bli hans elskerinne. Imens jobber Thea og Tesman iherdig med å sette sammen det brente manuskriptet igjen. På samme tidspunkt, skjønner Hedda at hun ikke har noen utvei på hennes forbrytelse, og velger dermed å skyte seg selv slik at alle bekymringer forsvinner.
Min mening av boka er at den er litt tungvint å lese. Gjennom boken brukes det mye beskrivelser og man har lett for å "dette" litt utav teksten. Selve handlingen i boka går i min mening ut på et maktspill. Hedda tenker taktisk og vil sette Løvborg utav spill. Tesman vandrer rundt og fremhever konen sin som et trofé og Løvborg var besatt av sitt manuskrift på den måten at han måtte bare ha den med seg hvor enn han gikk for å vise til folk hva han var kapabell til å utføre. Tar vi utgangspunkt i Heddas syn på alt som skjer, er det ingen tvil om at hun vil fremheve at ingen kan bestemme over henne og at hun er smart nok til å klare seg selv. Hun vil ikke bli fremstilt som noe trofé og vil ikke bli underlagt mannen på noen som helst måte. Hun merker selv i slutten, at visse valg hun hadde tatt kunne blitt omgjort i og med at hun tok livet av seg selv på grunn av dem. Dette er uten tvil en bok som får en til å tenke!
