Buddhismen er en ikke-teistisk religion som er basert på læren om SiddhartaGautama(Buddha). Med sine 400-500 millioner tilhengere, regnes buddhismen som en av store verdensreligionene. Innenfor buddhismen finnes
ulike dimensjoner som gir oss mer innblikk i selve religionen og deres ulike metoder for tilhengerskap av denne religionen. Buddhismen inneholder flere sentrale læresetninger slik som den åttedelte veien, De fire edle sannhe
tene, Dem fem retningslinjene for etisk livsførsel, Middelveien og tilflukten i de De tre juveler. Disse sentrale læresetningene er sentrale for buddhismen.
Den materielle og estetiske dimensjonen baserer seg på kunst (malerier), statuer og veggmalerier. Disse inneholder som oftest motiv om Buddha hvor han sitter omringet av blomster. Disse ulike motivene av Siddharta Gau
tama
blir fremstilt som harmoniske og fredlige. I dette bilde ser vi blant annet lotusblader som skal fremstille fred og harmoni. Vi ser også tilhe
ngere av Buddha som som samler seg rundt ham for
å vise sin begivenhet. Det er også bygget templer og klostre med Buddha i sentrum.
I fortellingsdimensjonen bygger alt på Buddhas liv. Her skal buddhister leve etter læren hans liv. Dette skal rett og slett få frem en illustrasjon til folket om hvordan Buddha var, hvorfor og hva som gjor han til en religiøs leder. Fortellingene om Buddha, skal være den røde tråden i buddhistenes liv, slik at de skal følge hans levemåter. Fortellingene om Buddha bygger på den andre av de tre kurvene, som heter Mahayana og betyr Den store vogna ( retningslinjene i Buddhismen ). Mahayana legger vekt på den universelle medfølelse og veien til den ultimante oppnåelse, nirvana.
Under den etiske dimensjonen er leddene tre-fem av den åttedelte veien sentrale. Ledd 3: Riktig tale: å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat. Ledd 4 : Riktig oppførsel: å følge de fem retningslinjene for etisk livsførsel. Ledd 5 : Riktig levebrød: å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler, innbruddstyv eller våpenselger. Disse er 3 av ledden i den åttedelte veien. Disse veien er en livsstil eller en sti for buddhister. Disse reglene skal følges slik at oppnåelsen av nirvana (frelse) gir større sjangs for oppnåelse. Buddhister påtar seg også fem regler for etisk livsoppførsel :
- Jeg avstår fra å skade levende skapninger (drap, vold).
- Jeg avstår fra å ta ting som ikke har blitt gitt meg (tyveri).
- Jeg avstår fra seksuelle utskeielser, eksempelvis seksuelt misbruk.
- Jeg avstår fra ukorrekt bruk av tale (lyve, frastøtende språk, baktaling, tomt prat).
- Jeg avstår fra rusmidler som forkludrer sinnet og resulterer i likegyldighet.
Den åttedelte veien, blir fremstilt i form av et hjul slik som vist på bilde.
Hvordan mennesker fungerer i samfunnet innenfor religionen hører til den sosiale dimensjonen. I Hinduismen er klasse- og kastesystemet svært viktig. Troende føler tilhørighet og fellesskap, samt finner sine ektemaker innenfor egen klasse og kaste. En annen del av den sosiale dimensjonen i hinduismen er at kvinner er mer urene enn menn, og dette er et tradisjonellt syn som vi også kan se i deler av Buddhismen. Det firedelte fellesskapet er et aspekt av den sosiale dimensjonen av Buddhismen. Dette inkluderer lekfolk (vanlige buddhister) og ordinære, delt inn etter menn og kvinner. Slik fungerer deres buddhistiske samfunn.
For mange troende, kan det være de sterke religiøse følelsene man knytter til mange av ritenereligionen som er det viktigste. Opplevelsesdimensjonen går innpå hvordan de troende opplever og føler religionen innpå kroppen. Mystikk tar også del i opplevelsesdimensjonen. Dette er en del av religionen der de troende vil bort fra den ytre virkeligheten for å bli en med det hellige. I Buddhismen står meditasjon sentralt. Man oppnår i følge buddhismene noe gjennom denne riten. Buddhismen oppnår også aspekter innen opplevelsesdimensjonen gjennom meditasjon. De får en opplevelse av at utilfredshet hører sammen med begjær, og at tilfredsheten kommer uten begjæret. Den ultimate opplevelsestilstanden, blir kalt for nirvana. Dette er målet for enhver buddhist. Å oppnå nirvana, altså komplett frelse.
Her ser vi en buddhist som mediterer :
Læredimensjonen handler om hva læren forteller de troende (buddhister). Den forteller hvordan verden er nå, og hva som kommer og har kommet til vår klode. Buddhismens virkelighetsoppfatning går rundt utilfredsheten og begjæret. Utilfredsheten, dens opphav og opphør, og den åttedelte vei som fjerner begjæret som er kilden til utilfredsheten. Buddhistene mener at det finnes guder, men de er lite viktig, og har ingenting med oppnåelse av frelse å gjøre. Begge religionene mener om det onde at det kun er en illusjon, og det er svært forskjellig fra de tre religionene med Abraham som stamfar - der er det en djevel som har ansvaret for det onde. Buddhistenes menneskesyn går ut på at mannen og kvinnen er like mye verdt, og at mennesket er forgjengelig og har ingen guddommelig sjel. I buddhismen er det viktig at begjør overvinnes slik at man skal få større sjangs for å oppnå frelse. Frelse er gjenfødelsens opphør, og nås gjennom den åttedelte vei. Buddhismen har et syn på verden og det er at den gjenfødes jevnlig.
