Forteller og synsvinkelDa Peter Christen Asbjørnsen samlet inn eventyr og sagn, oppsøkte han mange forskjellige fortellere for å kunnskap til nye fortellinger som kunne fengsle et publikum. Fortelleren behøver ikke delta i handlingen, men kan stå utenfor handlingen og fortelle om personene og det som skjer. Forteller er selve stemmen i teksten.
Synsvinkelen i en tekst er det perspektivet eller blikkpunktet som handlngen blir sett fra. Hvem som er fortelleren i teksten, avgjør derfor synsvinkelen. En personal vinkel er når fortelleren er en av personene i handlingen. En autoral vinkel er når fortelleren står utenfor handlingen.
HandlingenHandling eller hendelser er nettop et hovedkjennetegn ved fortellende tekster. Oftest er mennesker i sentrum for handlingen. For at ulike begivenheter eller hendelser skal danne en fortelling, må de bindes sammen til en handling.
Kronologi vil si at begivenheter følger etter hverandre i tid. Fortellertida i en tekst behøver likevel ikke følge den samme rekkefølgen som den virkelige handlingstida. Det finnes ulike måter å kombinere handlingstid og fortellertid på.
Paralleller og kontrasterParalleller og kontraster finner vi i alle slags fortellinger. Personer og hendelser kan være satt opp mot hverandre. Det er f.eks kontraster som i mange fortellinger som den fattige og den rike, den feige og den modige osv. Slike ting finner vi også i moderne fortellinger.
Komposisjon1) Presentasjonen: personer,miljø og mulige konflikter blir presentert
2) Konfliktene utvikles
- Konflikten avdekkes og trappes opp
- Krisen nærmer seg
- Det inntreffer et vendepunkt eller omslagberetning
3) Avslutning: katastrofe eller løsning.
Person- og miljøskildringMed personskildring i en tekst mener vi ytre og indre egenskaper med personene.
Personer kan bli skildret utenfra av fortelleren. De kan fortelle om utseende og hvilke signaler den personen sender rundt seg.
En person kan også bli skildret indirekte. Det en person tenker, sier og gjør avslører mye om personen.
Dialog, eller replikkveksling, er et viktig element i mange fortellende tekster. Under replikkveklsingen, er ikke fortellingen lenger en beretning om noe som er skjedd, men personene trer direkte framfor oss, som på en scene. Replikkene avslører derfor hvem personene er.
MiljøskildringMiljøskildringen i en tekst forteller oss om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringen av miljøet kan sette sitt preg på hele teksten.
Språklige virkemidlerMetaforer og sammenlikninger
En metafor er et ord eller uttrykk som i en viss sammenheng gis en annen betydning enn den opprinnelige.
Originale metaforer og sammenlikninger tilfører språket noe nytt, og dermed kan forfatteren få leserne til å se personer, fonomener og situasjoner på ein helt ny måte.
Stiltone - ordvalg og setningerStiltonen er stemningen eller atmosfæren i teksten som helhet, og den er et resultat av skrivemåten på alle nivåer i teksten. Stiltonen kan være humoristisk, ironisk, lærd og høytidelig.
Å tolke fortellende tekserAnalyse : Plukker teksten fra hverandre og forklarer innhold, komposisjoner og språklige virkemidler er med på å skape en mening.
- Det kan være flere tolkninger i en tekst:
- Forskjellige tolkninger henger sammen med uliker lesemåter:
- Psykologisk lesemåte- personenes følelser, utvikling og forhold mellom personene.
- Samfunnsorientert lesemåte- hva slags bilder teksten gir av samfunnet eks. makforhold
Når vi skal forklare innhold og mening i en helhet bruker vi noen begreper:
- Motiv- Den konkrete situasjonen.
- Budskap- Hva teksten formidler.
- Tema- den sentrale ideen eller det menneskelige forholdet teksten handler om.
Detaljer og helhetHvert bilde i en film, hver setning og hvert og i en skriftilig tekst forteller oss noe.
Å skrive om skrivemåteTa for deg alle nivåer i språket: ordvalg, ordform, metaforer, sammenlikninger og setninger.
